Posts Tagged ‘Ufouria’

A Soft Spot for Sunsoft

Thursday, December 10th, 2009

People who know me probably already know that I have a terrible soft spot for Sunsoft games from the NES-era. Be it Super Spy Hunter, Batman, Journey to Silius, Gremlins, Ufouria, Mr. Gimmick or Blaster Master, they’re all loved. They pulled off some of the best graphics on the platform and quite possibly also what was the platform’s greatest sound achievements (That’s not even open for discussion).

Before I continue, I must say that this post is probably gonna be a bit of a random pile of… random. With the only really reoccurring theme being: Sunsoft.

Just recently, the former head honcho of the almost legendary localization company Working Designs, Victor Ireland, announced that Blaster Master will be hitting the Virtual Console (That’s the download service on the Wii, for those of you who pretend to be busy having a life, while in reality just are selectively ignorant in regards to general cultural development). The interesting piece about this announcement is that it’ll be more than just a simple re-release (like most other VC games). In fact, I think only Pokémon Snap for the N64 has received special treatment on the Virtual Console so far. So ignoring the Hanabi Festival, where import games gets released on the VC, the name dropped Super Turrican – Director’s Cut is probably the only other sample of a game getting special treatment. Of course… that version of Super Turrican has yet to show up, and with Factor 5′s current situation, it’s hard to tell if it ever will… but we can hope, right?

Based on a topic on NeoGAF, it seems like vireland (that’s Victor Ireland’s GAF handle, FYI. Clever!) promises it to be what I guess can be summed up as a digital Working Designs-like experience. So it goes without saying that there’s reason to be excited. What will we get? Who knows? There’s lots to take from when it comes to Blaster Master!

What’s interesting about Blaster Master is its origin as 超惑星戦記メタファイト (Chou Wasukei Senki – Metafight), which roughly translates to something like… Super Planetary Military History – Metafight (Don’t ask…).

Obviously the Japanese intro is superior!
A quick glimpse into the awesomeness of the US/EU intro vs the Japanese… Title Screen. Yup! The Japanese didn’t even get an intro. I’m sure they probably had some magnificent story written on the box or in the manual, though.

PRESS START!
Why Jason had a barrel of radioactive waste in his backyard always puzzled me. As a kid, I just rolled with it and kept on catching toads and frogs… Probably hoping I’d one day find a non-Doom barrel in my backyard to dip it in so it could grow huge so I too could get an awesome tank and combat suit. Can probably partly blame Blaster Master for being part of the reason why I endangered myself so many times as a child, climbing in between rocks and exploring anything even vaguely resembling a cave.

One of the really curious things about Blaster Master would be all the sequels it spawned, one of which was a relabeling of another game, one outsourced, one half-remake/port and one full 3D sequel. All of which uses the English localization and the Worlds of Power novelization of the game as the official canon (excluding the Japanese release of the GBC game, apparently). If you want to get the basics on what all of them has to offer, I suggest reading the Hardcore Gaming 101 article on Blaster Master.

One thing I hope evt. happens is that Simon Viklund (the creative director and composer for Bionic Commando: Rearmed) gets his wish fulfilled and gets to do a remake of Blaster Master.

Let’s move on to some other Sunsoft games, shall we?
My laziness knows no bounds. I actually giffed this to avoid posting US/EU side-by-side!
Journey to Silius, or [rʌf] World as it’s known as in Japan, really kicks things off with a bang. Don’t you think?
Press start and it just keeps on going strong! The Stage 1 theme is quite the classic. I actually love how this game is one of those games that recycles the first stage theme near the end of the game.

Historically, the really curious thing about Journey to Silius is probably its origin as a Terminator license game. If you dig into the data of the game, you can find remnants of its origins as a Terminator game. Also, oddly enough, the US version of the game has an entirely different character sprite from the European and Japanese versions of the game. Oddly enough, Japanese preview material for the game seems to show the game using the US sprite… Strange.

The first boss!
You know, I firmly believe that those jumping thingamajigs that helicopter drops on you are far worse than the infamous fleamen from Castlevania.

By the way, defeat the first boss and you’ll be treated to what’s quite possibly the greatest piece of NES music ever composed: the stage 2 theme from Journey to Silius runs 3:20 before it loops and is quite possibly what I’d dare to call NES music perfection. Stage 2 in this game is probably where I was first made aware of the concept of in-game physics in a game. The way the main character jumps/falls in this game always just felt so different from most other platform games I’d played at the time.

If I ever found myself working on a dream project, I wish for that dream project to be a remake of Journey to Silius. Levels would probably be the same, but with short cutscenes before and after bosses + a good dose of additional visual substance added and some nice touches to the way the music coexists with on-screen action… I can dream, right?

Let’s not get stuck on Journey to Silius either and take a quick look at some other Sunsoft stuff!

Don't even ask...
Ufouria, or Hebereke as it’s called in Japan, is one of the more lovely Metroid clones out there, and like all good Sunsoft games; it’s no exception to having great music.
If I’ve understood things right, Hebereke is some sort of term for Drunk/Unreliable, and like the game’s graphics shows… I’d say a title couldn’t be more true to its content. Even some tiny omake comics that were drawn for (or maybe inspired by?) the game are full of random and creepishly full of nonsese. Do check ‘em out!

STOMP!
Regardless of whether you’re playing the European version or the Japanese, the family friendly E for Everyone-rated method of stomping your enemies to death is your primary weapon of choice (along with throwing stuff at the enemy). Once you get a bit further into the game, the attacks keep following the traditional route of letting you puke bomb eggs, launch your head and shoot homing eyes at people. And with most Sunsoft games, Ufouria is no exception to having curious leftovers of an odd development history.

Business as usual.

Is it a bird? A plane? Nah... it's just Sunman :/
Sunman is one of Sunsoft’s unreleased games. The game started out as a Superman license game. Have fun guessing which one’s Superman and which one’s Sunman. LostLevels has a nice article on Sunman, by the way.

Did Human Entertainment/HAL love Batman?
I’ve always felt that Human Entertainment and HAL’s Kabuki Quantum Fighter carries a rather insanely high amount of similarities to Sunsoft’s Batman.

Anyway, that’s enough random Sunsoft praise and rambling from me… for now! I’ll be doing some edits to this post later (Hopefully before the end of the weekend).

De som kjenner meg vet nok allerede at jeg har en svakhet for Sunsoft-spill fra NES-dagene. Enten man snakker om Super Spy Hunter, Btman, Journey to Silius, Gremlins, Ufouria, Mr. Gimmick eller Blaster Master, så har de alle det til felles at jeg liker dem. De hadde hva som kan anses å være noe av den peneste grafikken på konsollen og de hadde uten tvil den beste lydkvaliteten (det er ikke noe å diskutere).

Før jeg fortsetter, så må jeg si at dette kommer til å være en stor haug med … tilfeldighet. Den eneste røde tråden du vil finne er nok Sunsoft.

Victor Ireland, den tidligere sjefen av det nesten legendariske lokaliseringsfirmaet Working Designs, offentliggjorde nylig at at Blaster Master vil snart komme ut på Virtual Console (Det er Nintendo Wiis nedlastningstjeneste, for de av dere som later som dere har et liv mens dere selektivt ignorerer kulturutviklingen rundt dere). Det som gjør denne kunnkjøringen så spesiell er at det kommer til å være mer enn en simpel gjennutgivelse (so de fleste VC-spill er). Når jeg tenker på det, så er kanskje Pokémon Snap til N64 det eneste spillet som har fått spesialbehandling på VC. Så om man ignorerer Hanabi Festival-utgivelser, hvor importspill blir utgitt på VC, så er kanskje Super Turrican – Director’s Cut det eneste andre eksemplaret på særbehandling. Men … den utgaven av Super Turrican har ennå ikke dukket opp, og med Factor 5 sin nåværende situasjon er det vanskelig å si om den kommer til å gjøre det … men vi kan håpe, ikke sant?

Basert på en tråd på NeoGAF-forumet, så ser det ut til at vireland (det er Victor Irelands GAF-konto. Artig!) lover at det blir noe i retningen av en digital Working Designs-opplevelse. Så det er jo uten tvil noe å glede seg til. Hva kommer vi til å få se? Hvem vet? Det er masse å ta fra når det kommer til Blaster Master!

Noe av det som er så spennende med Blaster Master er dets opphav som 超惑星戦記メタファイト (Chou Wasukei Senki – Metafight), noe som sånn rått og brutalt kan oversettes til … Super Planetarisk Militærhistorie – Metakamp (Ikke spør …).

Selvfølgelig er den japanske introen best!
Et lite glimt av den amerikanske/europeiske introen satt opp mot den japanske … tittelskjermen. Jepp! Japan hadde ikke en gang en liten intro. Er selvfølgelig ikke umulig at de hadde en fantastisk historie skrevet på forpakningen eller manual, selvfølgelig.

TRYKK START!
Hvorfor han Jason har en tønne med radioaktivt avfall bak huset er for meg et av de mange ubesvarte mysteriene her i livet. Når jeg var liten så tenkte jeg ikke så mye over det. Fanget selvfølgelig en haug med padder og frosker … Håpet jo på at det en dag skulle være en slik ikke-Doom-tønne i hagen. Du veit; sånn at jeg også kunne få en amfibie til å vokse seg stor, slik at jeg kunne få en sånn kul tanks og uniform. Man kan sikkert også legge skylda på Blaster Master for at jeg som liten ofte følte en trang for å sette mitt eget liv i fare ved å klatre inn i tynne sprekker osv. for å utforske alt som i delvis kunne se ut som en hule.

En av de snodige tinga med Blaster Master må jo være alle oppfølgerene de har fått. En var et omdøpt spill, en var utviklet på bestilling via et annet firma, en var en halv-gjennskapelse og det var t.o.m. en 3D-oppfølger. Og de alle bruker den engelske lokaliseringen og Worlds of Power-novellen som basis for sin bakgrunnshistorie (bortsett fra den japsnke utgaven av GBC-spillet, tydeligvis). Om du ønsker å lese mer om hva de forskjellige spillene har å by på, så foreslår jeg at du leser Hardcore Gaming 101 sin artikkel om Blaster Master.

En ting jeg håper evt. skjer er at Simon Vilund (den kreativt ansvarlige for og komponisten til musikken i Bionic Comman Bionic Commando: Rearmed) får ønsket sitt oppfylt, slik at han får laget en nyutgave av Blaster Master.

Mens vi er i gang, la oss ta en titt på noen andre Sunsoft-spill.
Latskap uten grenser! Jeg lagde faktisk en .GIF for at jeg ikke gadd å sette USA-utgaven og den europeiske utgaven side-om-side!
Journey to Silius, eller [rʌf] World som det er kjent som i Japan, starter med et smell. Ikke sant?
Trykk på start og det bare fortsetter å legge lista høyt! Første bane sin kjenningsmelodi er litt av en klassikker. Jeg liker hvordan dette spillet er ett av de som bruker kenningslåta fra den første banen på nytt igjen når du nærmer deg slutten.

Historisk sett, så er vel det mest spesielle med Journey to Silius det faktum at det startet som et lisensspill med en Terminator-lisens. Om du graver litt rundt i spillets kode vil du finne rester av dets opphav. En annen snodig sak er hvordan den amerikanske utgaven har en helt annen grafikk for hovedpersonen enn den som brukes i den europeiske og japanske utgaven. Merkelig nok, så bruker japanske forhåndsvisningsmateriale for spillet den samme grafikken som den amerikanske utgaven … Merkelig!

Første boss!
Vet du hva? Jeg tror fast bestemt at de hoppende små køddene det helikoptret dropper på deg er mye værre en de Igor-apemenneskene i Castlevania.

Forresten, slå den første bossen og du vil belønnet med det som kanskje er den beste låta som noensinne har blitt spilt på en NES! Andre bane sin kjennindsmelodi fra Journey to Silius er ca. 3m20s lang før en begynner på nytt og er nærmest perfeksjon innen NES-musikk. Andre bane er kanskje der jeg for første gang ble oppmerksom på bruken av fysikk i et spill. Måten hovedpersonen hopper/faller i dette spillet føltes bare så annerledes ut, sammenlignet med hvordan andre platform spill jeg spilte på den tiden.

Om jeg noensinne får jobbet på et ekte drømmeprosjekt, så ønsker jeg at de drømmeprosjektet er en nyutgave av Journey to Silius. Banene blir nok for det meste de samme, men med korte mellomsekvenser før og etter bossene + en god dose med visuell dybde og noen små finesser trykket inn i hvordan musikken samspiller med handlingen på skjermen … Lov å drømme?

Men la oss ikke sette oss fast i Journey to Silius og heller ta en titt på litt annet krims og krams fra Sunsoft!

Ikke spør...
Ufouria, eller Hebereke som det heter i Japan, er en av de herligste Metroid-klonene som finnes, og som med de fleste andre Sunsoft-spill; så har det skamgod musikk.

Om jeg har forstått det rett, så er Hebereke et ord som kan bety noe sånt som full, upassende eller uansvarlig, om man tar en titt på grafikken … tja … det er vel kanskje en veldig ærlig tittel på et spill. T.o.m. de små tegneseriestripene som noen laget for spillet er fulle av tilfeldigheter. Her er et par eksempler!

STOMP!
Enten du spiller den europeiske utgaven eller en japanske, den familievennlige For Alle-stemplede metoden å trampe noen til døde er hovedmåten du bruker for å bli kvitt ulumskheter (kombinert med det å kaste ting). Når du har kommet et stykke inn i spillet vil du lære flere typiske spillangrep, som f.eks. å spy bombeegg, skyte hodet ditt på fienden og å slå øynene ut av skallen din som et par målsøkende objekter. Og som med andre Sunsoft-spill, Ufouria er intent unntak når det kommer til det å ha snodige rester fra en sin egen utviklingshistorie.

Helt vanlig!

Er det en fugl? Et Fly? Gah ... der jo bare Sunman :/
Sunman er et av Sunsofts uutgitte spill. Det begynte som en Superman-lisenseaffære. Lykke til med å gjette hvem som er Superman og hvem som er Sunman. LostLevels har en fin artikkel om Sunman, forresten.

Likte Human Entertainment/HAL Batman?
Jeg kan ikke være den eneste som mener Human Entertainment og HALs Kabuki Quantum Fighter ligner noe brutalt på Sunsofts Batman-spill.

Men, men! Nok Sunsoft … for denne gang! Jeg kommer kanskje til å kjøre noen endringer på teksten senere (forhåpentligvis før slutten på helgen).